Helseundersøkelse for Australian Shepherd – 2008

ASCK Norge

Oppsummering av helseundersøkelsen gjennomført i 2008.

Det ble mottatt 58 svar på undersøkelsen. Fordelingen mellom hanner og hunner var henholdsvis 31 og 27 i alderen fra ett til ti år. Som figuren viser er hovedvekten av hundene i undersøkelsen i alderen mellom 3 og 5 år (26 hunder). Kun 7 av hundene går under kategorien ”veteraner” (8 år eller eldre).

Eiers vurdering av hunden

De første spørsmålene i undersøkelsen omhandlet eiers oppfatning av egen hund. 91 % (52 eiere) vurderte hundens mentalitet som god eller svært god, mens 7 % (4 eiere) vurderte hundens mentalitet som middels. En hund var avlivet som følge av gemyttproblemer, og denne var også vurdert av eier til å ha svært dårlig gemytt.

Videre spørsmål omhandlet eiers oppfatning av hvordan hunden forholder seg til andre hunder, fremmede barn og voksne.

88 % (51 eiere) oppfattet at hunden forholdt seg godt eller meget godt til andre hunder, mens 5 % oppfattet at hunden foholdt seg dårlig til andre hunder (uavhengig av den andre hundens kjønn). Ca 8 % av hundene ble oppfattet å forholde seg dårlig eller svært dårlig til fremmede barn, mens 5 % svarte at hundene forholdt seg dårlig til fremmede voksne.

56 av eierne (96,5 %) oppfattet hundens generelle helse som meget god eller god (hhv. 51 og 5), mens en hunds eier oppfattet hundens generelle helse som middels.

Hud og pels

52 eiere rapporterte om ”normal røyting” hos hunden. 2 tispeeiere rapporterte om ”dårligere” røyting hos sine kastrerte tisper. 3 hannhundeiere rapporterte om noe pelsavfall hele året, mens en hund ikke var voksen ved det aktuelle tidspunktet.

Når det gjalt problemer med huden informerer 4 eiere om ulike hudproblemer. Ingen rapporterer dette som et stort problem. En hund har hatt våteksem (sjeldnere enn 1 gang i året) mens to hunder har hatt udefinert kløe som hadde avtatt.

Hode

4 eiere kommenterer at hunden har hatt problemer med øynene. En av hundene hadde problemet som valp/unghund, mens problemet var borte i voksen alder. En har hatt blinkhinnebetennelse[1][1] ved to anledninger. Alle hundene i undersøkelsen var øyelyst som valper. 69 % var øyelyst som voksen (over 1 år). Ingen av hundene i undersøkelsen hadde katarakt eller andre arvelige lidelser. Alle tisper med valpekull var øyelyst før siste kull.

Kun en av hundenes eiere svarte positivt på spørsmålet om hunden hadde hatt ørebetennelse. Hunden hadde vært behandlet flere ganger, men ikke de siste årene. De øvrige hundene i undersøkelsen hadde ikke hatt problemer med ørene av noen art.

En eier rapporterte om en manglende tann (P2), en annen informerte om en P2 for mye i overkjeven. En av hundene i undersøkelsen hadde underbitt. To eiere var usikker på hvorvidt hundens bitt var ok. De øvrige hundene hadde korrekt og fullstendig bitt (en med tangbitt, resten saksebitt).

Skjelett, ledd og muskler

52 av hundene i undersøkelsen var undersøkt for HD. 94 % av de undersøkte var fri for HD, mens 6 % hadde resultatet C (svak grad). Ingen av hundene i undersøkelsen hadde D eller E hofter (middels/sterk).

Ved spørsmål om forandringer i andre ledd enn hofter svarte 7 eiere at deres hunder hadde problemer av ulik art. For 5 av disse var lidelsen relatert direkte til kjente ulykker/skader eller overbelastning. En av eierne rapporterte at hunden var stiv i ryggpartiet i forbindelse med løpetid, mens en av hundene hadde hatt voksesmerter i oppveksten og siden stiv etter belastning.

Reproduksjon:

13 kull med totalt 75 valper ble rapportert født av tispene i undersøkelsen. Totalt 8 tisper hadde hatt valper, en av tispene i undersøkelsen hadde født 4 kull. Gjennomsnittlig kullstørrelse for hundene i undersøkelsen er 5,8 valper pr kull. To av kullene var tatt med keisersnitt (to ulike tisper). En av tispene i undersøkelsen hadde hatt livmorbetennelse. Den aktuelle tispen har ingen kull, og ble behandlet ved kastraksjon. Totalt 5 av tispene i undersøkelsen var kastrert. Årsak til kastrering varierte, men det ble rapportert om innbilt svangerskap, livmorbetennelse og hormonforstyrrelser. Ingen rapporterte at hundene har vært behandlet med P-sprøye for å unngå løpetid.

Alle hannhundene i undersøkelsen ble oppgitt å ha begge testiklene i orden. 3 av hannhundene i undersøkelsen var kastrert (årsak ikke oppgitt).

5 av hundene i undersøkelsen hadde hatt urinveisinfeksjon, hvorav 4 var tisper og en var hannhund. Kun en av hundene hadde hatt gjentagende infeksjoner.

Andre sykdommer

I kategorien Andre sykdommer omhandlet spørsmålene forskjellige typer kreft, hjertesykdommer, tyroksinmangel, stoffskifte problemer, sukkersyke og epilepsi. Ingen av de nevnte sykdommene var diagnosistert hos noen av hundene i undersøkelsen. Av øvrige sykdommer som ble rapportert var en hund med intestinal lymfangiektasi (”lundehundsyndromet”)[2][2], en med udiagnostisert nerveskade. Begge hundene ble avlivet som følge av sykdommene.

Vurdering av resultater

Det har i denne undersøkelsen vært et svært begrenset antall resultater å forholde seg til – det er et alt for lite materiale til å gjøre statistisk beregninger. Med bakrunn i dette, trekkes det derfor ingen konklusjoner.

Hovedvekten av innsendte svar gir inntrykk av tilsynelatende friske og velfungerende australian shepherds. Det rapportereres likevel om adferdsproblemer av ulik karakter hos enkelte av hundene.

Ved vurdering av materialet hvor eier vurderer hundens mentalitet og gemytt, er det viktig å ta med i betraktningen at vurderingen er subjektiv. Det kan være grunn til å registrere at flere eiere synes hundene forholder seg dårlig til fremmede barn/voksne. Hvor stort problemet er for den enkelte kommer ikke frem i undersøkelsen. Hva som er årsaken kan man heller ikke konkludere med her. Det kan imidlertidig være hensiktsmessig å ha en oppfølgende og modifisert undersøkelse ved et senere tidspunkt hvor spørsmålene også rettet seg mot hvor stort et evt. problem er for hundeholdet.

Undersøkelsen var ment som en hjelp i vurdering av tilstanden hos rasen. Pga de svært få resultatene, er det ikke åpenbart hva som er utfordringene fremover. Det er imidlertid skuffende og også tankevekkende at så mange har valgt å ikke svare på undersøkelsen. Et stort antall av hundene i undersøkelsen er også født utenfor Norge. Enkelte av de største norske oppdrettene er representert med kun en hund. Det vil være hensiktsmessig å i en eventuell senere undersøkelse ytterligere oppfordre oppdrettere til å få med seg ”sine valpekjøpere” om en slik undersøkelse skal ha noen verdi.

Det er selvsagt ukjente og kjente lidelser/tilstander der ute hos norske australian shepherds, og det er hensiktsmessig å søke å få disse lidelser kjent. Det er imidlertid viktig at det ikke umiddelbart antas at alle lidelser/tilstander er arvelige eller truer rasen rasen (selv om det selvsagt kan være svært alvorlig for individet). Registrering og informasjon er viktig for å få kunnskap om hva som kan skjule seg der ute...

Av øvrig tilgjengelig materiale finner man resultater for HD, øyelysning og AA offentlig tilgjengelig på NKKs DogWeb. Resultatene for rasen er pr. nå å betrakte som svært gode, men det er likevel grunn til å opprettholde den samme graden av undersøkelse av rasen i fremtiden. Enkelte individer med ulike øyesykdommer dukker opp, og det er viktig å registrere disse og ta hensyn til dette i videre vurderinger.

Det er videre selvsagt også viktig å oppfordre til mentalundersøkelser...

Ellen Katrin Enge

[1] Blinkhinnebetennelse – vanlig øyelidelse hos hund. Den primære årsak er oftest betennelse i øyeslimhinnen som fører til økt vekst av det lymfoide vevet på blinkhinnens bakside. Dette fører i sin tur til irritasjon og tåreflod. Behandling består i etsning av det lymfoide vevet eller operasjon (Store Norske Leksikon).

[2] Intestinal lymfangiektasi kan enten skyldes en medfødt unormal utvikling av lymfekarene, eller være et resultat av betennelse eller svulstprosesser som tetter igjen lymfekarene.